Skrivesperre. Er det ikke grusomt? Jeg har hatt det de siste ukene. Det er ikke det at jeg ikke skriver, for jeg vet jo hva som hjelper. Du må bare skrive uten å tenke. Bruke mye tid. Lese og gjøre research før du skriver enda mer. Det burde være enkelt nok i seg selv, ikke sant? Mitt problem er at det jeg skriver ikke blir noe bra. Og hvis det ikke er bra kan jeg ikke publisere det. Jeg orker ikke trykke på publiseringsknappen hvis jeg selv vet at det ikke er bra nok. At jeg ikke ville lest det selv.
Derfor har jeg vært superstresset de siste ukene. Jeg har heldigvis en hel del historier som jeg kan publisere mens skrivesperren står på som fullt, men hva skjer når jeg har fått tom for historier? Det vet jeg ikke og det skremmer meg.
Heldigvis har jeg greid å komme til et punkt der jeg er fornøyd med elskerinner episode 3. Etter noe som føles som uendelig mange gjennomganger skal jeg laste den opp i kveld. Jeg gleder meg til å begynne på et nytt prosjekt eller en ny episode, men jeg har falt på etterskudd. Jeg ligger etter og vet ikke om jeg greier å ta igjen tidsfristene mine (som jeg har satt selv).
Hvis du skriver skjønnlitteratur vet du forhåpentligvis hvordan jeg har det. Det å ikke vite om det du skriver er bra eller dårlig lengre er en kjip følelse. De siste ukene har jeg skrevet ned noen tips og tanker angående alt dette:
- Få noen til å lese gjennom historiene eller kapitlene dine.
- Ikke prøv å rett dine egne historier. Det greier du antakeligvis ikke fordi du vet selv hvordan det skal bli lest.
- Ikke få panikk.
- Gå vekk fra dataen. Les en bok, gå en tur eller ta en kveld fri. Hvis det ikke skjer så er det bedre å hvile hodet enn å presse frem noe som ikke er bra.
- Finn ny inspirasjon.
- Les andre ting du selv har skrevet. Har du blitt bedre? Forhåpentligvis ja. Jeg pleier å få ny giv av å lese ting jeg selv har skrevet. Det trenger ikke være noe som er publisert (Jeg har sikkert 60 halvferdige historier å ta av).
- Hør på musikk eller et podcast.
- Bli kjent med andre som også skriver. Snakk med dem, skriv sammen, les hverandres historier. Det gir en enorm inspirasjon og motivasjon, i alle fall for meg.
- Les, les og les litt mer.
0 kommentarer:
Post a Comment