Oppdatering

Noen andre som nesten ikke kan vente til våren virkelig er her på ordentlig? Jeg kan ikke vente til mai, av flere grunner. Jeg har store planer for mai. Hvis alt går etter planen vil jeg gi ut mer enn noensinne. Du har kanskje fått med deg at jeg har begynt å legge ut den nye serien min?

Hvis alt går etter planen kommer den tredje og fjerde boken i serien ut i løpet av neste uke. De ligger klare, men jeg mangler omslaget til den fjerde. Hvis du foretrekker å lese serier i ett, slik at du slipper å vente på alle bøkene, kan du vente til samlingen med alle fire kommer ut.

Dette er ikke det eneste som kommer ut i mai. Siden denne serien er mer eller mindre klar, stresser den meg ikke. Det som stresser meg er at jeg har laget planene for mai, og jeg skal prøve å få ut 14 e-bøker i mai. Fjorten! Det er mange, mange flere enn det jeg har gitt ut noen andre måneder. Hvis du lurer på hvorfor jeg plutselig vil gi ut så mye, så aner jeg ikke. Jeg er bare veldig motivert for tiden. For en stund siden var jeg plaget av skrivesperre, men nå har jeg endelig kommet meg ut av det. Endelig er skriving gøy igjen.

Jeg håper du er like spent som det jeg er. Ha en fantastisk lørdag!

View Post

Når man har skrivesperre

Nå vet jeg ikke hvor mange av dere som er skribenter, forfattere eller har en forfatter i magen, men de av dere som skriver har helt sikkert vært borti skrivesperre. Hvis dere ikke har hatt skrivesperre i deres liv lurer jeg nesten på hva som er galt med dere.

Skrivesperre. Er det ikke grusomt? Jeg har hatt det de siste ukene. Det er ikke det at jeg ikke skriver, for jeg vet jo hva som hjelper. Du må bare skrive uten å tenke. Bruke mye tid. Lese og gjøre research før du skriver enda mer. Det burde være enkelt nok i seg selv, ikke sant? Mitt problem er at det jeg skriver ikke blir noe bra. Og hvis det ikke er bra kan jeg ikke publisere det. Jeg orker ikke trykke på publiseringsknappen hvis jeg selv vet at det ikke er bra nok. At jeg ikke ville lest det selv.

Derfor har jeg vært superstresset de siste ukene. Jeg har heldigvis en hel del historier som jeg kan publisere mens skrivesperren står på som fullt, men hva skjer når jeg har fått tom for historier? Det vet jeg ikke og det skremmer meg.

Heldigvis har jeg greid å komme til et punkt der jeg er fornøyd med elskerinner episode 3. Etter noe som føles som uendelig mange gjennomganger skal jeg laste den opp i kveld. Jeg gleder meg til å begynne på et nytt prosjekt eller en ny episode, men jeg har falt på etterskudd. Jeg ligger etter og vet ikke om jeg greier å ta igjen tidsfristene mine (som jeg har satt selv).

Hvis du skriver skjønnlitteratur vet du forhåpentligvis hvordan jeg har det. Det å ikke vite om det du skriver er bra eller dårlig lengre er en kjip følelse. De siste ukene har jeg skrevet ned noen tips og tanker angående alt dette:

• Få noen til å lese gjennom historiene eller kapitlene dine. 
• Ikke prøv å rett dine egne historier. Det greier du antakeligvis ikke fordi du vet selv hvordan det skal bli lest. 
• Ikke få panikk.
• Gå vekk fra dataen. Les en bok, gå en tur eller ta en kveld fri. Hvis det ikke skjer så er det bedre å hvile hodet enn å presse frem noe som ikke er bra.
• Finn ny inspirasjon.
• Les andre ting du selv har skrevet. Har du blitt bedre? Forhåpentligvis ja. Jeg pleier å få ny giv av å lese ting jeg selv har skrevet. Det trenger ikke være noe som er publisert (Jeg har sikkert 60 halvferdige historier å ta av).
• Hør på musikk eller et podcast.
• Bli kjent med andre som også skriver. Snakk med dem, skriv sammen, les hverandres historier. Det gir en enorm inspirasjon og motivasjon, i alle fall for meg.
• Les, les og les litt mer.

Jeg håper noen av disse tipsene var hjelpsomme. Husk at skrivesperrer går over til slutt. Man må bare holde ut (det er det jeg sier til meg selv). 

View Post

Ny serie (Erotikk oppdatering #3)

Nå er jeg kjempeglad. Jeg har jobbet med to nye serier hele uken og nå er endelig den første boken (i den ene) i review på amazon. Det betyr at noen ser gjennom den for å sjekke at jeg ikke stjeler innhold, at det ikke er støtende osv.

Jeg har ikke vært så spent på lenge. Den nye serien heter Dominerende menn og kommer til å være en serie på kortere og lengre historier som følger ulike karakterer. Man trenger derfor ikke lese serien i sin helhet, men man kan heller plukke og mikse litt der man ønsker. Alt historiene har til felles er, som du kanskje har gjettet, dominerende menn. Jeg er så spent og håper dere liker dem.

Den første boken i serien heter Utnyttet av eksen og handler om en alpha ekskjæreste som vil utføre den ultimate hevn. Selv om forholdet mellom personene ikke er tabu, er historien full av små og store virkemidler som krydrer innholdet.

 Jeg elsker forresten coveret. Det er selvfølgelig ikke jeg som har laget det.. Da hadde det sett ut som en tegning fra en barnehage. Jeg har heldigivs noen venner som er flinkere med data enn det jeg er, så de er snille å hjelper meg å fikse covre (mot betaling).

Den andre boken i serien er også ferdig. Jeg legger den sikkert ut i morgen. Den handler om et litt mer tabu forhold, nemlig student og professor. Jeg gleder meg!

 Jeg tenker å begynne å legge ut små utdrag fra historiene mine her. Det var tross alt derfor jeg valgte denne layoten i utgangspunktet. Det gjør det så mye lettere for de av dere som ikke vil lese om sex å bare klikke på noe annet.

View Post

Når man legger for mye press på seg selv (Erotikk oppdagering #2)

For de aller fleste kommer dette til å høres helt idiotisk ut. Forhåpentligvis finnes det noen der ute som kan relatere seg til problemstillingen og hvis ikke så har jeg i alle fall fått tømt meg litt.

 

Jeg merker selv at jeg legger litt for mye press på meg selv. Likevel greier jeg ikke å stoppe. Jeg tror det er fordi jeg er vant til å jobbe mye og nå som det er sommerferie freaker jeg helt ut. Før sommerferien begynte, skrev jeg alltid (i alle fall nesten alltid) 3000 - 5000 ord hver dag etter jobb. Jeg skriver fort så jeg hadde fremdeles tid til et sosialt liv og andre plikter ved siden av. Skriving føles ikke som jobb fordi det er noe jeg elsker å drive med. Det føles mer som terapi enn noe annet.

Nå som jeg har laget min egen "sommerjobb" har det derimot blitt litt annerledes. Jeg er ikke fornøyd hvis jeg har skrevet 8000 ord på en dag fordi jeg pleide å skrive bare noen få tusen ord mindre etter jobb tidligere. Jeg er ikke fornøyd med 10 000 ord og ikke med 11 000 heller. Jeg blir rett og slett aldri fornøyd.

Jeg føler at jeg må bruke minst åtte timer på å skrive, skrive, skrive hver dag. Åtte timer på å produsere ord fra mitt eget hode. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så vanskelig. Å bruke så lang tid på å gjøre noe kreativt som å skrive er skikkelig tungt arbeid. Det slutter å være terapautisk og begynner i stedet å spise av hele deg.

Hvorfor jeg føler så sterkt at jeg må dette, det aner jeg ikke. Det er ingen som tvinger meg. Det er ikke jobben min. Jeg trenger ikke pengene (alle trenger jo penger, men jeg har tross alt en jobb). Så hvorfor presser jeg meg selv så hardt?

Jeg tror jeg rett og slett bare ikke greier å skuffe meg selv. Jeg setter alt for høye mål, som jeg egentlig burde vite at jeg ikke vil nå, for å så bli skuffet og lei meg når jeg ikke klarer dem. Det blir som sørgelige nyttårsforsetter hele året.

Akkurat nå har jeg fem ulike word dokumenter åpne. Alle inneholder draft av halvferdige historier på over 10 000 ord. Noen av dem har ferdige covre, er halveis rettet og mangler bare siste scene. Andre er bare halvferdige. Nå tar jeg det litt roligere. Det blir kanskje bare gitt ut en ny historie denne uken. Det blir kanskje ikke en 10 000 eller 20 000 ord historie, men kanskje heller en 4000 ords fappehistorie. Jeg liker aller best å skrive novellas (15 - 30 000 ord), men jeg må vente litt med dem. Aller først skal jeg en tur på stranden og tvinge meg selv til å slappe av. Etter at kroppen min er rolig får jeg heller drive med litt mer terapi. Forhåpentligvis uten stress.

View Post

Erotikk oppdatering #1

Vanligvis når man jobber med noe har man kolleger å snakke med om de store og de små tingene. Siden skriving uheldigvis er en ensom hobby tenkte jeg å bruke dere som kolleger. 

Jeg har lyst til å prøve å skrive så mye forskjellig erotikk som mulig. Jeg jobber med noen lengre historier (novellas) samtidig som jeg nå planlegger og skriver tre historier som kommer ut denne uken. Den ene er nesten ferdig mens de to andre er litt så som så.

Det jeg ville snakke med dere om i dag er tentakler. Jeg har alltid rynket litt på nesen og tenkt litt styggere ting denne typen porno/erotikk, selv om jeg aldri har lest eller sett på noe av det. Plutselig i helgen fikk jeg et innfall av at jeg ville skrive en monsternovelle med tentakler. Det er i alle fall noe litt annerledes.. Uheldigvis fant jeg ut midt i historien at jeg ikke tenner på tentakler. Ikke i det hele tatt. Faktisk synes jeg det er ganske ekkelt. Så nå sitter jeg der med en halvferdig historie som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med.

Dette er et sånt tilfelle der jeg skulle ønske det var flere som drev med det samme som det jeg gjør. Så kunne vi snakket sammen, laget støttegrupper og skrivekvelder. Jeg kan se det for meg: Dagens tema: Hvorfor er tentakler så ubehagelig? Jeg har allerede prøvd å få en venninne til å skrive erotikk sammen med meg, men jeg skulle kanskje ikke innledet med denne historien da heller..

Nå har jeg ikke tid til å skravle mer. Word dokumentene skriker etter å bli fylt ut og en av historiene er snaart klar til å bli publisert. Vi sees senere.

View Post