Hva jeg ser på film #2

Det er denne tiden igjen, dere. Nemlig tv og filmtiden. Hvis du gikk glipp av mitt første film/tv innlegg kan du lese det her.

Dark Places

 

Hvorfor ikke begynne med den største skuffelsen? Det var ikke såå ille, men jeg tror vi alle hadde litt for høye forventninger til denne filmen. Jeg har lest boken og synes ikke det var en like god historie som Gone Girl, men jeg håpet filmen skulle være bedre. Det var den ikke. 

Filmen handler om Libby Day som opplever i ung alder at moren og søstrene blir drept. Broren hennes blir dømt for handlingene og saken er lukket. Eller er den det? Mye tyder på at det er noe galt med etterforskningen, men hvis broren, Ben, ikke drepte dem, hvem gjorde det da?

Filmen følger Libby i voksenalder (nåtiden), moren i fortiden og broren i fortiden. Jeg synes ikke disse klippene var gjort på en god måte. Det var forvirrende og rotete. Spesielt var slutten et sammenkok av plotthull og løse tråder. Det verste var likevel at vi alle følte at de kunne ha gjort slutten mye mer spennende! Hvorfor bare rushe forbi alt det interessante og skremmende? Hvorfor ikke ta med litt mer mystikk og skrekk? Nei, slutten var skikkelig skuffende.

Filmen i seg selv var underholdende nok. Egentlig kanske ordinær thriller. Jeg tror problemet var at jeg forventet en ny Gone Girl, noe dette ikke var.

Sinister 2

Dette er en frittstående oppfølger til Sinister. Jeg har kanskje sett Sinister sånn.. 4 ganger eller noe. jeg synes den er fantastisk når det kommer til langsom oppbygging og spenning. Oppfølgeren hopper litt mer rett inn i skrekken, noe som fungerer godt i dette tilfellet, selv om jeg ikke pleier å like det.

På mange måter synes jeg oppfølgeren var bedre enn den første, fordi vi får litt "behind the scenes" informasjon om hvordan disse filmene blir laget og hva som skjer med disse barna. Dessuten var hovedpersonene litt mer likandes. Man brydde seg litt mer om de enn de forrige, i alle fall gjorde jeg det.

Det jeg fremdeles savnet var "hvorfor" aspektet. Jeg liker skrekkfilmer som graver litt dypere i mysteriet. Hva er det som skjer og hvorfor skjer det? Her dykker vi litt under overflaten på hvor det hele kommer fra, men for meg var det ikke nok. Jeg vil for eksempel vite hvorfor denne onde tingen bruker barna og filmene i utgangspunktet. Kan den drepe selv? Må den bruke barna fordi den ikke kan drepe selv? Får den mindre demoncreds hvis den dreper selv? Det er så mange spørsmål og alt for få svar.

Dette er litt utenfor tema, men jeg lurer på om denne demontingen er ettertraktet i demonverden. Jeg mener, den er høy, mørk og går med dress. Dessuten er den flink med barn. Kan dette være demonkvinnenes drømmemann? (Når man sitter med disse spørsmålene på kino er det kanskje ikke et godt tegn..).

 Bølgen

 Jeg har spart det beste til slutt. Bølgen var sykt bra. Sykt, sykt bra. Jeg hater når noen sier ting som "Dette var bra til å være en norsk film". Nei, dette var bra generelt. Jeg setter pris på katastrofefilmer, men spesielt når katastrofen finner sted på et lite, avgrenset område. Katastrofer som er av typen "OOOH Nå MÅ vi redde verden før denne tingen dreper HELE verden. Og vi har bare 5 MINUTTER å gjøre det på. Dette er spennende, eller hva dere?". Skjønner dere hva jeg mener? Det blir så eeeh...

Jeg likte at det handlet om et lite samfunn og at det var en overbevisende naturkatastrofe. Jeg likte at karakterene i filmen handlet som så mange sikkert hadde gjort i denne situasjonen (med noen unntak). Dessuten likte jeg bare karakterene generelt.

 Noe av det som skjedde var veldig cheesy, men fordi jeg følte at jeg hadde en connection med karakterene strigråt jeg meg gjennom alle de cheesy scenene. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg gråt så mye noengang. Kanskje det er fordi jeg er fra et lite sted selv, så jeg kan forestille meg hvor grusomt dette hadde vært. Når alle kjenner alle blir slike katastrofer så ekstra ille, fordi ingen av de som blir rammet er fremmede. Alle er venner, naboer eller familie. Jeg synes de fanget dette så utrolig bra. Nei, jeg er helt tom for ord. Når noe får meg til å gråte som en liten unge så gir jeg det en tommel opp. Helt klart.

SHARE:

Labels: Film og TV , Livsstil