La oss begynne med tv-serier.
American Horror Story er en serie kjæresten og jeg nettopp har begynt på. Vi har marathonet første sesong og begynner snart på sesong 2. Jeg gruer meg litt for jeg har hørt fra en venn at den er helt grusom.
Noe av det jeg liker ved serien er at den er skummel, men ikke for skummel. Det er ikke sånn at jeg sitter med øynene igjen mesteparten av tiden. Jeg liker også at de har en ny storyline hver sesong. Noen serier blir så kjedelige etterhvert fordi du merker at de går tom for ideer. Hvis de som skaper serien egentlig hadde planlagt fire sesonger og det blir åtte så merker du at kvaliteten går ned. Jeg håper dette formatet hindrer serien fra å bli kjedelig. Jeg har hørt mye bra om de senere sesongene så jeg gleder meg.
Masterchef Canada. Jeg elsker matprogrammer, selv om jeg failer totalt på kjøkkenet (Jeg leser matblogger og kokebøker for å lære, men blir bare ikke bedre). Jeg har sett alle mulige varianter av Masterchef, men synes den kanadiske versjonen er den beste. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv nå som jeg må vente et halvt år på neste sesong.. Det eneste jeg ikke liker er at de gir vekk imunitet for ofte og for langt ut i konkurransen. Hvorfor gjør dere det? Ååå irriterende.
Så over til kinofilmene.
Tidligere i uken så jeg the Gallows på kino. Jeg er en av de som elsker paranormal activity (den første filmen). Jeg vet mange ikke liker type "found fotage" filmer, men jeg synes det er underholdende. Likevel ble jeg veldig skuffet da jeg så den.
For meg er mysteiremomentet i skrekkfilmer en like stor del som selve skrekkdelen. Hvis du begynner å gi meg et mysteire så bør du gjøre det ordentlig. Her får vi bruddstykker av et kjipt mysterie og masse, masse kveppescener. Litt for mange kanskje.
Med det samme filmen begynte hvisket kjæresten min og jeg litt om hva vi trodde var "greien". Vi fant ut hvem vi trodde var involvert og hva vi trodde skjedde. Etter hvert som filmen gikk følte vi at dette ble litt for enkelt. Det måtte da være noe mer. Svare på mysteriet kunne ikke være noe greide å gjette oss frem til i løpet av de første ti minuttene? Så kommer slutten da.. Og vi hadde rett. Om alt sammen. Absolutt alt. Det er ingenting kjipere enn det. Da er mysteriet rett og slett kjipt.
En annen ting som plaget meg veldig var at Charlie (Han slemme) ikke føltes så veldig slem. Vi ble riktignok ikke så veldig godt kjent med han, men av det vi så synes jeg han så veldig hyggelig ut. At han skulle dø og bli en skikkelig slemming var helt ulogisk. Med mindre han var ond hele tiden og hadde planlagt å drepe fyren han var stand in for, men i så fall burde vi få beskjed om det. Jeg vil ikke sitte å lage bakgrunnshistorier alene.
I skrekk tåler jeg mye så lenge de følger reglene de har laget i det aktuelle universet.. Men her vet jeg bare ikke. Nei, det var skuffende. Det er det jeg prøver å si. Ikke til å anbefale (med mindre du liker å kveppe mye).
Jeg så Ant-Man i går og herregud den var så gøy. Jeg elsker superheltfilmer (som alle andre i hele verden) og denne var skikkelig morsom. Ant-Man har veldig fort klatret oppover på listen over mine favoritt superhelter(og jeg hadde veldig lite forhold til han før jeg så filmen). Hvis du liker denne typen filmer ville jeg ha løpt på kino for den var skikkelig bra. God humor, mye spenning og mulige apocalypser, som vanlig.
Jeg gleder meg til den nye Avengers filmen kommer ut nå. Det er litt morsomt at han var med i de originale avengers, mens han nå skal være med i de nye avengers. Det var kanskje ikke så morsomt. Jeg synes det er morsomt.
Og det er det jeg har sett på kino/tv i det siste. Merker du at jeg har mer å si om det jeg ikke liker? hvor dumt er ikke det?
0 kommentarer:
Post a Comment